Det var ikke verdt ventetiden.
Kall meg smålig, kall meg patetisk, men jeg vet at det klinger sant for dem som også ventet.
Jeg husker fortsatt å ha sett avdukingen av Borealis i HL2: EP2, om og om igjen for å virkelig la det synke inn hva jeg så på.
Aperture Science-logoen på full visning, som knyttet Half-Life/Portal-narrativene sammen som en fancy sløyfe. Det ga meg gåsehud hver gang.
Et hemmelig område i Portal 2 fikk oss til å stirre på dokken til Borealis – et kolossalt avgrunn, like vid og tom som forventningene våre burde ha vært. Et merkelig sted for bare et "påskeegg". Det var ikke noe "påskeegg" for noen av oss. Det var håp.
Hvor begeistret vi var, men lite visste vi: Valve skulle tilbringe det neste tiåret med å gjøre... absolutt ingenting.
Oppfyllelsen kom aldri.
Hele hendelsen var kun spenning, og ikke noe mer. Fra neste tiår og utover behandlet Valve Half-Life som om det var det verste de noensinne hadde laget.
Det var ikke flaggskipserien som brakte dem til stjernestatus, det var en feil. En flau feil som aldri skulle bli betraktet igjen.
Det brennende spørsmålet ekkoet over internett: "Hvor er Half-Life 3?" Ingen visste, absolutt ikke Valve.
Selv med etterpåklokskap, står man igjen fullstendig forvirret over hva som gikk galt. Hva hadde skjedd underveis som fikk dem til å snuble på sine egne føtter etter så lang tid med edelhet?
En spekulasjon for den øredøvende stillheten var frykt for at spillet ikke ville leve opp til "hypen", men var fullstendig stillhet virkelig et bedre alternativ?
Rockstar Games klarte fortsatt å levere en legendarisk oppfølger til Red Dead Redemption, selv med deres forrige utgivelse som var GRAND THEFT AUTO 5.
Andre sier det var ingen grunn til å fortsette siden de tjente masse penger. Slike antakelser virket latterlige... den gangen – sikkert ville ikke Valve synke så lavt?
Hvor tåpelige vi var.
Til slutt kom det noe, men slutten rettferdiggjorde ikke midlene. Ikke for meg. Det burde ikke ha vært nok for noen, så absurd dristig som det høres ut.
Noen av oss ventet en jævlig lang tid (et helt liv for noen). Det er ikke slik at det eneste vi gjorde var å vente, men vi investerte en god del tro på at du ville følge opp med en så legendarisk serie.
Hvis du ikke kunne, kunne du i det minste ha prøvd. Det er ikke slik at Portal 2 ikke var et teatralsk mesterverk før du forlot enspillerfortellinger helt og holdent.
Akkurat som enhver konflikt som blir feid under teppet, til slutt eksploderer den... i det minste, det var det jeg trodde. Jeg håpet på noe som skulle eksplodere blant fansen. "Nok er nok" var alt vi trengte. Heldigvis for Valve hadde de den perfekte røykteppet med sin TF2/CSGO/DOTA-økonomi.
Nå kommer delen hvor jeg mister deg, leseren: Half-Life: Alyx interesserte meg ikke.
Det revitaliserte ikke troen min på serien. Det fikk meg ikke til å tenke "Valve er tilbake!", så mye som jeg ønsket å si det.
Det føltes ikke som Half-Life, det føltes som et dårlig forsøk på å selge nostalgi. Det føltes som kitsch. Ingenting føltes ekte, bare en rekke klønete forsøk på nekromanti over deler av en sjel som døde for lenge siden.
Et tiår er en lang tid å kontinuerlig og viljestyrt skuffe noen. Ett spill kommer bare ikke til å klare det, og sikkert ikke ett som ikke er noe mer enn en oppjustering. HELT sikkert ikke ett som bare er et eksperiment for... må Allah tilgi meg for å uttale disse ordene... Virtuell virkelighet.
Kall meg smålig, kall meg patetisk, men jeg vet at det klinger sant for de som også ventet.
